torsdag 13. oktober 2011

Refleksjonsnotat

 


Stasi (1950-1990) var det tidligere politiet i Øst-Tyskland (DDR), de ville prøve å bekjempe motstanderne av regimet. Politiet ville prøve å få kontroll over hele befolkningen i DDR ved hjelp av informanter. Informantene var sivile mennesker som ofte ble presset til å gi informasjon om personer de kjente. Motstanderne ble satt i Stasi fengselet, der de ble utpresset, torturert og i verste fall drept.
Her er oppgaven jeg fikk på skolen:
Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet. Hvilket valg tar du?
Hvis mitt valg hadde handlet om min datters universitetsplass ville jeg kanskje ha valgt å bli informant, men bare fortelle Stasi om helt dagligdagse hendelser sånn at jeg ikke skulle komme til å gjøre noe skade. Det hadde tross alt handlet om min datters karriere, og hvor bra hun kom til å ha det videre i livet. Her hadde jeg tenkt konsekvensetikk, for konsekvensene til min datters karriere og for befolkningen i DDR ville blitt bra, fordi forhåpentlig vis ville ingen blitt skadet. Jeg hadde jo ikke sladret på noen, og samtidig ville datteren min ha fått universitetsplass.
Men når jeg tenker mer over det kunne det ha seg at Stasi misstolket hendelsene jeg fortalte og satte uskyldige mennesker i fengsel. Kanskje det hadde vært bedre hvis jeg ikke ble informant, da hadde jeg i hvert fall ikke sladret over hva andre mennesker gjorde, for hadde seg nemlig sånn at mange uskyldige mennesker satt i Stasi fengselet. Men da ville ikke min datter ha fått noen utdanning. Hvis jeg hadde gjort det hadde det kanskje vært mer riktig ovenfor resten befolkningen i DDR, men ikke ovenfor min datter. Her hadde jeg hatt en moralsk holdning og fulgt hva som er rett, men Stasi kunne skapt dårlige konsekvenser for meg og familien min fordi jeg ikke valgte å bli informant. Kanskje jeg til og med hadde blitt satt i fengsel fordi Stasi trodde at jeg skjulte noe for dem.
Jeg kunne også valgt å bli en ordentlig informant, der jeg sa ifra om absolutt alt jeg visste. Men det hadde nok vært helt umulig for meg å gjøre, fordi det hadde vært i full strid med moralske holdninger og kunne skapt dårlige konsekvenser for mange av innbyggerne i DDR.
Hvis dette hadde vært et dilemma jeg sto ovenfor tror jeg at jeg hadde valgt valgmulighet en, å bli informant, men det er vanskelig å si når man ikke står ovenfor situasjonen selv. Jeg vet at dette ikke er noen god løsning fordi det kunne gitt dårlige konsekvenser til noen av mine nærmeste, men det hadde jo handlet om min datters karriere. Informasjonen jeg hadde kommet med til Stasi da, ville nok bare ha vært helt nøytrale, dagligdagse hendelser og ikke fortalt om noen hadde havnet i trøbbel. Jeg hadde satset på at Stasi ikke fikk vite om ting hadde gått galt, selv om jeg visste om det. Hvis det i så fall hadde seg slik at noen ble tatt til fange i Stasi fengselet fordi jeg hadde sagt noe som antydet til at personen var en motstander av regimet tror jeg at jeg i etterkant ville ha prøvd å gjøre det beste for denne personen, selv om den antagelig vis aldri ville snakket med meg lenger.
Uansett hvilket valg jeg hadde tatt kunne det fått dårlige konsekvenser for både meg, min datter eller noen av innbyggerne i DDR.
Kilder:
Bildene har jeg selv tatt i Stasi fengselet i Berlin.